Pause...

Nå måtte jeg ta en pause, pga av tårene ødela noen av bildene jeg satt å limte. :(
Det er godt å drive med album, men samtidig så kommer det endel minner som er vonde å tenke på. Og midt oppi alt dette, ringte en av engledamene våre på nyfødt intensiv for å ønske oss en fortsatt god påske. Jeg ble så overrasket, og klumpen i halsen vokste seg større og større mens vi prata...til slutt måtte jeg bare si hadet, for jeg klarte nesten ikke å prate.
Fikk avtalt at vi skal ringes i løpet av måneden, for å avtale et nytt treff.
De hadde visst prata litt om oss nå i påska, og lurte på hvordan det gikk i den første høytiden etter at Isak døde. Jeg fikk ikke sagt så mye, men tror hun forsto likevel.
Godt å vite at det finnes slike mennesker, som virkelig bryr seg. Noe av det hører med til jobben, men all den oppfølging & støtte vi har fått i etterkant fra disse engledamene er nok utenfor arbeidsinstruksen. De er bare helt utrolige!