Vi sov litt utpå, spiste en deilig frokost og bestemte oss for å ta en tur til Isak.
Pernille sier heia Isak, når vi tenner Isak-lyset eller bildet hans kommer opp på den digitale ramma vår. Og idag når vi kom ned til kirkegården, gikk hun rett ned til grava og klappa på steinen mens hun sang Bæ, bæ lille lam til Isak. Og når vi gikk vinka hun, og sa hadet til broren sin. Sterke øyeblikk!
Vi har vært ute med snowracer'n, og Pernille begynner å bli skikkelig tøff til å ake alene i bakkene. Latteren hennes runger når hun setter utfor.
Og hva er vel bedre enn varme vafler når man kommer inn?!
(og vi hører stadig "Mille klare sjøl" for tiden, deriblant når det gjelder påsmøring av pålegg...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar