Såret som aldri gror...

Midt i all familielykke og kos, er det noen dager som fortsatt er litt tunge.
Vi tenner stadig lys for Isak, både her hjemme og på kirkegården. Om ikke vi kommer oss til grava hver uke, så er morfaren & mormora der jevnlig. Det er godt å vite at noen er der, og ser etter på en måte.

Idag har vi vært med et vennepar på en annen kirkegård, for å markere årsdag for deres lille englesønn. I den forbindelse ordnet jeg et kort med følgende dikt inni:

Moder, jeg er træt nu vil jeg sove
Lad mig ved dit hjerte slumre ind;
Græd dog ej, det må du først mig love,
Thi din tåre brænder på min kind.
Her er koldt, og ude stormen truer,
Men i drømme, der er alt så smukt.
og de søde englebørn jeg skuer,
Når jeg har det trætte øje lukt.

Moder ser du englen ved min side?
Hører du den dejlige musik?
See han har to vinger smukke hvide
Dem han sikkert af vor herre fik;
Grønt og gult og rødt for øjet svæver,
det er blomster engelen udstrør!
Får jeg også vinger mens jeg lever,
Eller, Moder, får jeg når jeg dør?

Hvorfor trykker så du mine hænder?
Hvorfor lægger du din kind til min?
Den er våd, og dog som ild den brænder,
Moder jeg vil altid være din!
Men så må du ikke længere sukke,
Græder du, så græder jeg med dig.
O, jeg er så træt! - Må øjet lukke -
-Moder - Se! nu kysser Englen mig

-H.C Andersen-

Det ble noen tårer da diktet ble lest, det treffer midt i hjertet for oss engleforeldre. Og ekstra spesielt ble det når vi samtidig så to babyer ligge smilende på gulvet rett ved oss.
Vi er så heldige, men samtidig har vi et sår inni oss som aldri gror...

Pappa & Pernille koser seg




Hodet høyt hevet...

Pernille har blitt kjempeflink til å holde hodet sitt oppe, vi ser stor forskjell fra uke til uke.















Pappa har laga body

Fartstriper bak:


Jeg er Pernille foran:

Og vi måtte selfølgelig ha en smokk med navnet vårt på:



Påskekyllingen vår

Oldemor har strikka en gul jakke og sokker til påske.

Pernille geiper til fotografen



Ah, blir så lei av all denne fotograferinga...

Ut på tur

Idag har vi vært på tur, med strålende sol og koslig selskap.
Vi tilbringte mesteparten av dagen sammen med Amalie, Laila & Eivind.
Kjempeartig å ha masse tid sammen med Amalie, altfor lenge siden sist vi har leika og kosa oss.
Gleder oss til Pernille blir litt større, tror det kan bli kos & kaos! ;)

Deilig med frisk luft;




Ut på tur, aldri sur;


Onkel har et stort fang;
Man blir sliten av frisk luft;


Verdens beste sunnmørssveler


Sveler


3 egg
2 ½ dl sukker
1 liter kulturmelk
4 ts natron
1 ts vaniljesukker
600 g hvetemel
Bland sammen egg og sukker, tilsett kulturmelk. Ha i natron, vaniljesukker og hvetemel. Visp det for hånd til røren er fri for klumper. Røren skal ikke arbeides for mye, da blir den seig. La røren stå og svelle en halv time før steking.
God fornøyelse! :)

Prinsessa vår vokser!

Pernille har nå blitt 4.500 gram, og lengden er 54 cm. En lang og slank dame - ikke spesielt lik mora si akkurat der. ;)
Hun utvikler seg fint motorisk, og vi begynner å få litt mer kontakt med henne. Kan ha lengre "samtaler" og hun smiler mer & mer. Kanskje mest til andre enn foreldrene sine, tror hun begynner å bli litt lei av oss. ;)
På fredag var mormor & morfar barnevakt, mens vi var på firmafest med jobben til Stig. Det var utrolig deilig å ha barnefri noen timer, og kose oss som kjærester. Og jeg tror besteforeldrene og Pernille hadde kosa seg masse oxo. :)