Pappa-kos
Pernille er veldig glad i pappa'n sin, og hver dag er det stor stas når han kommer hjem.
Da er det herjing, leking og kosing på gulvet frem til Drømmehagen starter.
Gjett om det blir luksus når Pappa skal være hjemme i 5 uker fra mandag?! :)
Perfect Home
Prøvesmaking av yoghurt
Pernille utvider stadig matområdet sitt, og er svært nyskjerrig på ALT vi voksne spiser. Som regel får hun smake litt, men vi har vært litt forsiktig med melkeprodukter.
Det er nesten som å ha en hund i huset, hun sitter/står ved siden av meg og bruker alle sjarmør-triksene hun kan. Store blå bedende øyne, og et sjarmerende smil i starten. Deretter blir det mer lyd og kanskje noen krokodille-tårer, hvis det er noe som virker veldig fristende!
Idag spiste jeg en yoghurt etter lunsj, og gjett hvem som var på plass;
Hmm...hva er dette for go'saker da tro?
Nam, nam, her må jeg slikke rester
Herlig!
Mere, Mamma?
Det er nesten som å ha en hund i huset, hun sitter/står ved siden av meg og bruker alle sjarmør-triksene hun kan. Store blå bedende øyne, og et sjarmerende smil i starten. Deretter blir det mer lyd og kanskje noen krokodille-tårer, hvis det er noe som virker veldig fristende!
Idag spiste jeg en yoghurt etter lunsj, og gjett hvem som var på plass;
Hmm...hva er dette for go'saker da tro?
Nam, nam, her må jeg slikke rester
Herlig!
Mere, Mamma?
Lynbesøk
Silje kom hjem fra Gran Canaria igår,Stig hentet henne på Værnes.
Da bar det rett på 30-årsdag til Broder'n, og på kvelden spiste vi taco.
I løpet av natten ble hun kvalm, og Stig måtte hjelpe henne med litt vasking osv. rundt kl 1 i natt. Sikkert feriemagen som reagerte litt...
Hun var i fin form idag, og vi hadde lunsjgjester i formiddag.
Hun tok toget hjem i ettermiddag, etter å ha hatt litt pc-tid sammen med lillesøstra - som digger å trykke på tastene! :)
En husmors drøm...
Farsdag
Babytreff
Utedag
Igår var vi på lekeplassen sammen med Irma&Fia.
Ungene kosa seg, og vi voksne hadde det fint - tross sur vind.
Deilig å være ute, og vi skal prøve å komme oss på lekeplassen hver helg fremover.
Pernille digger huska, og vi må nok kjøpe oss ei her hjemme til sommeren. :)
Det er en stund siden Stig prøvde rutsjebanen, og det ble nok litt for stor fart;
Alle Helgensdag
Idag har vi vært på minnestund, sammen med andre englebarn-foreldre.
Tent lys for de små, lyttet til fin musikk og ord til ettertanke.
Her hjemme har Isak-lyset brent siden kl 7 i dag tidlig, og det brenner fortsatt.
Ute hos Isak brenner det idag to lys, et fra oss og et fra mormor&morfar.
Vi har ikke vært så flink til å være der ute i det siste, og kjenner jeg har dårlig samvittighet for det. Ikke kan jeg skylde på liten tid heller, har jo masse ledig tid på dag og ettermiddag - men det er noe som gjør at jeg ikke vil dit, uten at jeg helt skjønner hvorfor.
Høsten er en dårlig periode for meg, det kommer så mange minner om glede, forventninger og planer. Ting ble ikke som forventet eller planlagt, og høsten/førjulstiden vil bestandig bestå av minner om ventetiden og gleden vi følte over at vi endelig skulle få møte Isaken vår. Har allerede begynt å grue meg til desember, også kommer januar...Der vi skal feire 1-årsdag for Pernille. Samtidig som det er den triste Isak-måneden, der alt av glede, håp og planer forsvant til fordel for sjokk, håpløshet og sorg. Uendelig sorg, savn og tårer...
Livet er virkelig ikke for pyser!
Idag føler jeg for å dele et Isak-bilde (igjen), denne gangen fra tiden vi hadde her hjemme. Den beste helga i hele mitt liv, der vi lå i senga vår med Isaken mellom oss og hviska i øret hans hvor mye vi elska han og alt han betydde for oss. At vi alltid ville ha han med oss i hjertene våre og hvor mye vi ville savne han når han forsvant for oss. Trist, men samtidig så uendelig verdifullt i ettertid!
I mine drømmer har Isak det bra, og følger med oss hver dag. Broren som har et ekstra øye på store- og lillesøster. Og som vet at vi tenker på han, hver dag og at han har en egen krok i hjertene våre for alltid - som bare tilhører han og tiden vi hadde sammen.
Tent lys for de små, lyttet til fin musikk og ord til ettertanke.
Her hjemme har Isak-lyset brent siden kl 7 i dag tidlig, og det brenner fortsatt.
Ute hos Isak brenner det idag to lys, et fra oss og et fra mormor&morfar.
Vi har ikke vært så flink til å være der ute i det siste, og kjenner jeg har dårlig samvittighet for det. Ikke kan jeg skylde på liten tid heller, har jo masse ledig tid på dag og ettermiddag - men det er noe som gjør at jeg ikke vil dit, uten at jeg helt skjønner hvorfor.
Høsten er en dårlig periode for meg, det kommer så mange minner om glede, forventninger og planer. Ting ble ikke som forventet eller planlagt, og høsten/førjulstiden vil bestandig bestå av minner om ventetiden og gleden vi følte over at vi endelig skulle få møte Isaken vår. Har allerede begynt å grue meg til desember, også kommer januar...Der vi skal feire 1-årsdag for Pernille. Samtidig som det er den triste Isak-måneden, der alt av glede, håp og planer forsvant til fordel for sjokk, håpløshet og sorg. Uendelig sorg, savn og tårer...
Livet er virkelig ikke for pyser!
Idag føler jeg for å dele et Isak-bilde (igjen), denne gangen fra tiden vi hadde her hjemme. Den beste helga i hele mitt liv, der vi lå i senga vår med Isaken mellom oss og hviska i øret hans hvor mye vi elska han og alt han betydde for oss. At vi alltid ville ha han med oss i hjertene våre og hvor mye vi ville savne han når han forsvant for oss. Trist, men samtidig så uendelig verdifullt i ettertid!
I mine drømmer har Isak det bra, og følger med oss hver dag. Broren som har et ekstra øye på store- og lillesøster. Og som vet at vi tenker på han, hver dag og at han har en egen krok i hjertene våre for alltid - som bare tilhører han og tiden vi hadde sammen.
Søskenbarna
Idag har vi vært på besøk hos Pernille's søskenbarn.
Den minste ligger stort sett på matfatet, i våken eller mest sovende tilstand. ;)
Størstesnuppa derimot er i full vigør, og har et aktivitetsnivå som gjør tanta svett!
Pernille blir nærmest litt paralysert, og trekker seg litt tilbake når det går unna som verst. Og ikke får hun låne noen leker heller, så hun bare er der på en måte... ;)
Men idag fikk hun faktisk låne ei dukke, og de to snuppene satt ei stund på gulvet og "prata" sammen. Det blir nok flere slike stunder i årene som kommer, og lillebroren skal nok få kjørt seg etterhvert! ;)
Her er altså lillebroren, som kom til verden i rakettfart 21. oktober.
Og som vi får æren av å være Gudforeldre til når dåpen skal gjennomføres.
En litt spesiell oppgave, som bringer opp noen tanker om det som skulle ha vært...
Tror nok Bror&svigerinne hadde det litt i tankene når de bestemte seg for å spørre oss, det var ihvertfall noen blanke øyne som møtte våre når spørsmålet kom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)