Alle Helgensdag

Idag har vi vært på minnestund, sammen med andre englebarn-foreldre.
Tent lys for de små, lyttet til fin musikk og ord til ettertanke.

Her hjemme har Isak-lyset brent siden kl 7 i dag tidlig, og det brenner fortsatt.
Ute hos Isak brenner det idag to lys, et fra oss og et fra mormor&morfar.
Vi har ikke vært så flink til å være der ute i det siste, og kjenner jeg har dårlig samvittighet for det. Ikke kan jeg skylde på liten tid heller, har jo masse ledig tid på dag og ettermiddag - men det er noe som gjør at jeg ikke vil dit, uten at jeg helt skjønner hvorfor.
Høsten er en dårlig periode for meg, det kommer så mange minner om glede, forventninger og planer. Ting ble ikke som forventet eller planlagt, og høsten/førjulstiden vil bestandig bestå av minner om ventetiden og gleden vi følte over at vi endelig skulle få møte Isaken vår. Har allerede begynt å grue meg til desember, også kommer januar...Der vi skal feire 1-årsdag for Pernille. Samtidig som det er den triste Isak-måneden, der alt av glede, håp og planer forsvant til fordel for sjokk, håpløshet og sorg. Uendelig sorg, savn og tårer...

Livet er virkelig ikke for pyser!

Idag føler jeg for å dele et Isak-bilde (igjen), denne gangen fra tiden vi hadde her hjemme. Den beste helga i hele mitt liv, der vi lå i senga vår med Isaken mellom oss og hviska i øret hans hvor mye vi elska han og alt han betydde for oss. At vi alltid ville ha han med oss i hjertene våre og hvor mye vi ville savne han når han forsvant for oss. Trist, men samtidig så uendelig verdifullt i ettertid!
I mine drømmer har Isak det bra, og følger med oss hver dag. Broren som har et ekstra øye på store- og lillesøster. Og som vet at vi tenker på han, hver dag og at han har en egen krok i hjertene våre for alltid - som bare tilhører han og tiden vi hadde sammen.