Farsdag

Det er på slike dager, vi merker at vi er en for lite i familien vår.

Idag skulle vi har markert farsdag, sammen med Silje & Isak.
Silje var veldig opptatt av at vi måtte ordne noe til pappa, som skulle være fra henne, Isak og lille Pernille.
Og når hun skulle lage kort igår, ble det noen tårer da hun måtte signere for Isaken. Og enda verre ble det når Farmor og tante ikke huska å nevne Isak under gaveleveringa. Hun har tydeligvis Isak med seg i hjertet sitt, og han skal inkluderes når det er naturlig.
Og for henne er det viktig at Isak blir nevnt, både på dager som idag og når man teller opp hvor mange som har bursdag før jul, og ikke minst når det er snakk om hvor mange søsken hun har. Ikke alle tenker over det, men for ei på 10 år er det tøft når Isaken blir utelatt.

Vi hadde en koslig stund på loftet igår, mens de andre satt nede på stua. Hun lagde et kjempefint kort til pappa, gråt noen tårer og snakka om hvor mye hun savna Isaken vår.
Hun har nok mange tanker, men vet ikke helt hvordan hun skal snakke om det bestandig.
Det er nok ikke enkelt å være "lita", og forholde seg til sorg over Isak - samtidig som hun gleder seg over det å bli storesøster igjen. Hun er veldig flink til å kose med magen og prate med Pernille. Men samtidig er hun litt tilbakeholden på det å snakke om fremtiden med ei lita søster, tror ikke hun helt tør å slippe løs gleden før alt er over og vi har lillesøster trygt og godt her hjemme.

Det har vært en farsdag med mange følelser og en tomhet, spesielt for pappa. Han ble rørt når Silje overrakte kortet idag tidlig. Særlig når han leste at det var fra alle 3 ungene, inkl. Isak.
Og gaven var en julekonsert med Nidaros guttekor i Nidarosdomen, tror det blir en fin opplevelse.