Isak 1 år






Idag er det 1 år siden vi fikk møte Isaken vår for første gang.
Etter en laang natt med rier og mange timer på svangerskapsklinikken for overtidskontroll kom Isak til verden.
Det ble en annerledes start på livet, enn det vi noen gang kunne forestille oss.
Full katastrofealarm og etter 10 min ble Isak hentet ut via keisersnitt.
En stor og fin gutt på 3.900 gram og 54 cm, men så redusert og slapp at de måtte bruke lang tid på å få Isak "tilbake" til oss.
Lite ante vi om hvor alvorlig det faktisk var og skulle bli...

Pappa fikk hilse på go'gutten først, mens Mamma sov etter narkosen.
Men etter midnatt fikk vi endelig møte gutten vår sammen, og så stolte vi var!
Tiden etterpå var en utrolig reise, med mange triste men samtidig gode minner!
Vi er så takknemlig for de 5 ukene vi fikk sammen med Isaken vår!

Idag markerer vi dagen med pølsefest sammen med familien.
På grava vaier det en gassballong og Storesøster har laget en lykt med masse fine engler på med et lys som brenner så fint.
I tillegg er det kranser fra både mormor/morfar, tante/onkel/Amalie og mamma/pappa/Silje.

Her hjemme brenner et kjempefint blått lys, der det er skrevet på Isak, 1 år som Storesøster har ordnet på lysstøperi på Namsos.

Livet er rart, og idag kjenner vi virkelig på alle slags følelser.
Tristhet og tomhet over den gutten som vi savner så mye,
samtidig som vi gleder oss over prinsessa som turner i magen.
Og ikke minst har vi en stolt Storesøster som skal være hos oss i jula, og som er så spent på både julegaver, julefeiring og en ny søster som er ventet i midten av januar.
Men som samtidig ikke kan få oppfylt det største ønsket sitt, nemlig det å få feira burdag og jul sammen med Isaken sin.

Vi har en digital fotoramme, med bilder og litt film av Isaken vår.
Hver gang jeg kikker på den, kjenner jeg tårene komme og klumpen i halsen.
Vi er så stolte av Verdens Tøffeste Isak - og håper han ser og kjenner kjærligheten vi så gjerne skulle ha gitt han her!

Det har tikket inn noen sms'er i løpet av dagen, noe vi setter stor pris på.
Men skuffelsen over Svigerfamilien tror jeg er vanskelig å svelge for Stig sin del. Ikke en lyd, og det er veldig trist.
Silje kommenterte det faktisk ikveld, at det var rart at ikke noen hadde ringt på mobilen til pappa? Jepp, det er rart....og skuffende. Men samtidig kom det kanskje ikke som noen overraskelse, men tror Stig hadde håpa i det lengste at de skulle glimte til....bare en eneste gang liksom...






Pappa og Mamma på grava til Isak idag, med masse tente lys og gassballong.

Vi skulle så gjerne hatt 1-åringen her sammen med oss, og feira vår første ordentlige jul sammen som en familie på 4!

1 kommentar:

Hege sa...

Legger igjen litt spor her også jeg - har tenkt masse på dere i dag.