Nå har jeg vært utrolig slapp og energiløs lenge.
Etter å ha prata litt med legen, starta jeg med diverse vitaminer for noen måneder siden.
Men merker ingen endring...
En ting er jo at jeg blir veldig tiltaksløs, men det verste er den psykiske delen.
Blir så fort deppa og har utrolig lett for å ta meg nær av ting. (noe hormonelt ifb svangerskap kommer nok inn her oxo)
Det er ganske slitsomt å føle seg nedfor over lengre tid, og særlig nå som "alle" forventer at ting skal være positivt mtp. spiren i magen.
Fikk en kommentar en dag nylig som satte meg litt ut; så fint å høre at dere er på gang igjen, da er vel det verste over nå da? Dere tenker kanskje ikke så mye på Isak og det som skjedde lenger?
Ehh...man blir litt satt ut og får ikke frem så mye der og da. Men derimot fikk Stig en skikkelig lang tale når jeg kom hjem! ;)
Må prøve å komme meg litt ovenpå igjen, vil så gjerne - men det er tungt!
1 kommentar:
Satt ut må være bare begynnelsen... Jeg vet ikke hva jeg skal si om sånne utsagn engang jeg. Håper du greier å "heve deg" over folks uvitenhet, tankesløshet og mangel på empati (faktisk!) - og at du får bevis på at det ikke er slik folk flest tror og tenker... Klemme på deg!
Legg inn en kommentar