Før jul satt vi foran hver vår pc, og surfa på ulike sider for nybakte foreldre.
Frykta for kolikk, søvnproblemer, liten egentid og i det hele tatt alt som man kan bekymre seg for før en baby kommer i hus.
De siste ukene før termin var det fokus på når Isak ville starte reisen ut til oss.
Ville han komme på bursdagen til Stig, eller ville han vente til min bursdag??
Hva om han kom på julaften, og "ødela" hele festdagen for mora si?
Når Isak bestemte seg for å starte reisen, hadde både mamma&pappa feira bursdagen sin i rolige former.
Og vi innså at julaften kom til å bli uforglemmelig, med verdens fineste julegave på forskudd!
Ingen av oss var forberedt på det som skulle møte oss i ukene fremover...
Alt vi hadde grua oss for på forhånd, ble plutselig ting vi lengta etter!
Bare det å få høre Isak gråte var noe vi snakka mye om. Til og med Stig som hadde ordna seg på hørselvern(!) for å skjerme ørene for intens babygråt, kommenterte flere ganger at han skulle ønske han fikk høre gutten sin gråte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar