Den tiden vi fikk med Isak var utrolig verdifull, og vi ble veldig grådig med tiden vår.
Kun familie fikk komme på besøk, til avtalte tidspunkt.
De eneste venner som fikk hilse på Isak var min venninne Laila & Stig sin kompis Martin.
Laila kom dagen etter at den siste prosessen starta, vi var enda ved godt mot - selv om vi visste utfallet. Hun har fulgt oss fra tidlig i svangerskapet, og vi ville gjerne vise frem Isaken vår til henne!
Hun hadde jo venta nesten like lenge som oss, og sendte sms eller ringte daglig for å høre hvordan det gikk med oss alle tre etter fødselen.
Tror hun satte pris på å hilse på Isak, selv om det var tøft hadde vi en kjempekoslig stund på rommet vårt. Og jeg er sikker på at Isak storkosa seg i fanget hennes, han sov ihvertfall som en stein! :)
Martin kom innom en kjapp tur den siste uka vi var der, og jeg tror nok Stig synes det var stas å få vist frem Isak til kompisen sin! Det som betyr mye for oss, er at noen som står oss nær utenom familien har hilst på Isak og sett hvor fin han var.
Resten av vennegjengen fikk stadige oppdateringer med bilder fra oss. Vi fikk støtte i retur, og satte virkelig pris på de sms'ene som kom i løpet av denne perioden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar