I tenkeboksen...

Som jeg har skrevet om tidligere, skulle jeg få tilbakemelding ang. mulig ny jobb i denne uka. Og på fredag kom telefonen, tilbud om et 6-måneders vikariat.
Og da blir det mye tankevirksomhet, skal jeg ta sjansen på å si opp en fast jobb - for å starte en ny plass i et vikariat? Det er en interessant jobb, som jeg absolutt kunne tenke meg å prøve, men alt er så usikkert for hva som skjer etter 6 mnd. (skal vikariere for en person som er alvorlig syk, usikkert om når og om h*n kommer tilbake i full jobb igjen)

En ting er ihvertfall sikkert, jeg har ingen motivasjon eller lyst til å være der jeg er. Det er nå en ganske uholdbar situasjon, der 2 av 4 i min avdeling er sykemeldt pga utbrenthet(deriblant sjefen).
Jeg mistrives skikkelig, både pga. arbeidsoppgaver og miljø - og det merkes selfølgelig på hjemmebane. En sliten mamma og tiltaksløs kone skaper ikke gode hverdager. Det eneste som har holdt meg gående, er den ene fridagen jeg har i uka. Den som jeg hadde tenkt å bruke på Pernille, men som nå brukes til å slappe av og samle litt overskudd til helg og ny uke.

Mannen sier at jeg bare skal hoppe i det, og at vi evt. får ta de utfordringene som kommer til høsten. Med 14 års erfaring, bør det ikke være noe problem å få seg noe annet, evt. bruke bemanningsbyrå.
Men så er det meg da, som er så opptatt av å ha kontroll til enhver tid - både for det som skjer i morgen og det som kommer om x antall måneder!

Et alternativ er å søke om ulønnet permisjon fra den jobben jeg har, da er det et sikkerhetsnett der når vikariatet er over. Men jeg vil jo ikke tilbake, det er jo bare for min egen trygghet i såfall - at jeg da vet at jeg har en jobb.

Tror jeg må ta en prat med sjefen i morgen. (han vet at jeg søker, og han har blitt kontaktet fra aktuell arb.plass for referanse)
Også må jeg sjekke ut litt lønn osv på den nye plassen, det er jo en viktig faktor det oxo - om enn ikke det viktigste akkurat nå.

Vanskelig...