Det var en stille og fredelig kveld på avdelingen, og vi bytta på å ha Isak i armene gjennom kvelden/natta. Isak var mye våken, og vi var så stolte over gutten vår.
På den tiden ante vi ikke hva som ventet oss, vi bare nøt tiden der & da.
Livet endret seg ganske radikalt etter nyttår, og vi blir nok aldri de vi engang var...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar