Jakten på en barnehageplass

Vi søkte på barnehageplass allerede 1. mars, med startdato i januar'09.
Det finnes mange barnehager i nærområdet, og vi valgte ut 3 kommunale og 1 familiebarnehage. Via rykter på åpen barnehage, fikk vi vite at familiebarnehagen ble lagt ned i sommer. Utrolig teit at sånt ikke blir oppdatert på weben til Trondheim kommune.
I september ringte jeg til Oppvekstkontoret for å høre hvordan vi lå an i løypa. Der kunne de selfølgelig ikke si annet, enn at vi får beskjed hvis Pernille har fått plass. Så dermed må vi bare vente, vente og vente...i verste fall får vi ikke vite noe før i midten av desember. (hvis hun får plass selfølgelig)

De som kjenner meg, vet vel at jeg er veldig dårlig på å vente.
Så jeg sendte mail til diverse familiebarnehager i nærområdet, i håp om at de kunne gi litt mere info om hvor mange plasser som blir ledig fra januar.
Fikk mange hyggelige svar, men få hadde ledige plasser. Positivt svar fra 2, om at de kunne doble gruppa/hadde en ledig plass til ei jente - men venta på tilbakemelding fra kommunen. Jeg ringte kommunen igjen, for å høre hvordan prosessen deres var. Fikk da til svar, at vi måtte endre ønskene våre til de barnehagene som evt. hadde ledig kapasitet og VENTE...men jeg HATER å VENTE!!

Jeg har jo en jobb som venter på meg fra 5. januar, og de vil gjerne få en bekreftelse på at jeg faktisk møter opp den dagen. Men hvis vi ikke får barnehageplass, hva gjør vi da?
Dagmamma er uaktuelt, med mindre det er noen vi kjenner - og det gjør vi ikke.
Dette har stressa meg litt de siste månedene, og det har vært et tema i heimen kan man si. Mye frem og tilbake, men nå har vi lagt en plan;
Hvis vi ikke hører noe i løpet av måneden her, søker jeg om 6 mnd ulønnet permisjon fra jobben min. Da må vi sjonglere litt økonomisk, men det bør gå bra. Heldigvis at vi kjøpte hus på et gunstig tidspunkt, og har litt slingrinsmonn på lånet vårt.
Som Stig sa idag; dette er tross alt en investering i Pernille sitt liv. Denne tiden får vi aldri tilbake. Og det er jo sant, denne tiden får vi aldri igjen. Jeg stortrives her hjemme sammen med henne, og vil helst slippe stressdager med bringing, jobb og matlaging i ekspressfart i håp om litt kvalitetstid med snuppa før leggetid.
Vi er garantert barnehageplass innen 1. august'09, og da vil Pernille være 1 1/2 år.
Uansett hva som skjer, blir det "bare" 80%-plass i første omgang, med 1 dag fri i uka - som en rolig start for små&store. Tror det blir bra jeg!
Så nå har jeg roet meg litt ned, og ser an hva som skjer.
Det høres jo ganske fornuftig ut, eller?