Annerledes søskenbilde


På lørdag var vi på kirkegården, tente lys og rydda litt hos Isak.
Mormor og morfar la ned roser til go'gutten.

I morgen er det 1 år siden Isak forlot oss...


Det var jo ikke meningen, mamma.
Det var jo ikke sånn jeg ville det skulle bli.
Jeg skulle gi deg smil og glede,
istedet fikk du tårer.

Jeg mente det ikke, mamma.
Unnskyld for at jeg måtte dra.
Unnskyld for alle tårene.
For graven min.
Jeg mente det jo ikke.

Mamma.
Ikke vær lei deg.
Ikke gråt mer nå, mamma mi.
Gled deg heller over lillesøster.
Lillesøster har min munn, mamma.
Ser du det?
Ser du at vi ligner litt?

Kjære mamma.
Jeg elsker deg!
Jeg ville ikke dra,
jeg ville bli hos deg!
Jeg savner deg også, mamma.
Men jeg har det godt her.
Og jeg venter på deg,
jeg er her når du engang kommer...


Pernille er litt mer våken

Ettersom Pernille fikk gulsot rett etter fødselen, har hun vært litt trøtt og slapp. Men i de siste dagene har hun blitt litt mer våken, og vi får mer kontakt med henne.




Første bad hjemme

Pernille har litt blandede følelser med å bade, men stort sett så går det bra - og det virker som hun koser seg.



Kusiner

På onsdag møttes Pernille og Amalie for første gang.
Vi var litt spente på hvordan Amalie ville reagere på babyen, og ikke minst om hun ble sjalu når en av foreldrene holdt Pernille.
Men det gikk kjempebra, og Pernille fikk mange koser av Amalie.
Disse to skal forhåpentligvis tilbringe masse tid samme, og bli gode venninner etterhvert!






Vi har fått mye blomster!




Det har til tider vært sett ut som en blomsterforhandler hjemme hos oss.
Stadig påfyll av friske blomster har dukket opp på døra vår, etter at vi kom hjem fra barsel.
Vi setter stor pris på alle som tenker på oss, og sender oss en oppmerksomhet!



Lita prinsesse



I hendene på morfar, blir Pernille ei bittelita dukke.

Sovedokka vår




Pernille har et veldig godt sovehjerte - ihvertfall på dagtid. ;)
På natta kan hun holde seg våken en god stund, men likevel får vi 4-5 timers sammenhengende søvn - så vi skal ikke klage.
Det blir spennende å se hvordan det blir når Pappa'n skal starte på jobb i morra.
Flexitid er en fin ting i disse dager... ;)

Ut på tur - aldri sur!





Det er mye vi har gleda oss til, mens vi har venta på Pernille.
En trilletur på en fin vinterdag, er noe av det som sto ganske langt oppe på lista.
På søndag hadde vi en perfekt vinterdag, med noen minusgrader og nysnø.
Vi var rimelig kjappe med å pakke Pernille i skinnposen, og ta henne med ut i vogna.
En herlig følelse å trille vogn med sin egen baby oppi - tror alle som møtte oss så at vi var meget lykkelige og stolte foreldre på trilletur! :)




Her er vidunderet vårt!


Trenger jeg å si at jeg er en lykkelig utøvende mamma akkurat nå?! :)

Garderoberom #1

Så er steg 1 på veien til garderoberom ferdig.


Stig monterte skap på fredag, og på lørdag flytta vi over alt av klær fra soverommet vårt.
Det skal påpekes at skapet mitt er mye mer beskjedent fyllt opp enn Stig sitt - den mannen har MYE klær!! Og det er ikke gammelt og utvaska heller, jeg bor sammen med en shopoholiker! :-o

Etterhvert kommer det enda et dobbeltskap på motsatt vegg, og i tillegg 1 skoskap. Men ikke noe hast foreløpig, vi har mer enn nok skapplass pr. idag.

Tror det blir veldig bra!

Noen smakebiter fra hyttetur i Hessdalen

Vi dro på hytta 5. juledag. Litt spent på forhånd ang. formen min og ikke minst det å gå på ski med tyngdepunktet såpass langt frem. ;)
(må gå noen hundre meter på ski fra parkeringa til hytta)
Det var ganske hardt føre, men i fin flyt kom vi oss på hytta.

Eivind, Laila & Amalie kom oppover på ettermiddagen 6. juledag, det var stas!
Det ble både ute og innevær, og vi storkosa oss alle sammen!











Årets julegaver






Det var mange pakker under treet i år. Vi har visst vært snille alle mann...
De fleste var riktignok til Silje, men noen pakker ble det da på både Stig & meg.

Line's liste:
Stig: Ipod (http://www.apple.com/ipodtouch/guidedtour/), SingStar ps3
Amalie: Nøtteknekker
Eivind&Laila: Rosendahl kakefat
Silje: Fluffy bamse
Mamma&pappa: Body butter, engel, englesåper, penger til fotpleie
Toril/Steinar: Dusjsåpe/bodylotion

Stig's liste:
Line, Silje, Isak og Pernille: Pulsklokke, fleece windstopperjakke, treningskjorte, Monsenbok, gavekort G-sport, kalender med familiebilder, musematte med familiebilde
Silje: Fluffy bamse
Eivind&Laila: Overfres
Foreldrene mine: Sokker, go'lukt og penger til dremmel (verktøy)
Tante/onkel: Smørejern til skiprep.

Felles liste:
Svigers: Rosendahl vannglass, karafel, penger
Svigerinne: Nissekjerring
Svigerinne2: Lysestaker, krydderglass Rosendahl
Mormor Ruth: Rød brikke, telysestake, seigmenn og flax
Mamma&pappa: Tekanne fra Black design
Eivind&Laila: Kaffeglass Rosendahl
Silje: Hjemmelaget snop
Farmor: Penger

Julenissen ut på oppdrag...


Årets julemiddag er servert


Klar for julegrøt


Isak 1 år






Idag er det 1 år siden vi fikk møte Isaken vår for første gang.
Etter en laang natt med rier og mange timer på svangerskapsklinikken for overtidskontroll kom Isak til verden.
Det ble en annerledes start på livet, enn det vi noen gang kunne forestille oss.
Full katastrofealarm og etter 10 min ble Isak hentet ut via keisersnitt.
En stor og fin gutt på 3.900 gram og 54 cm, men så redusert og slapp at de måtte bruke lang tid på å få Isak "tilbake" til oss.
Lite ante vi om hvor alvorlig det faktisk var og skulle bli...

Pappa fikk hilse på go'gutten først, mens Mamma sov etter narkosen.
Men etter midnatt fikk vi endelig møte gutten vår sammen, og så stolte vi var!
Tiden etterpå var en utrolig reise, med mange triste men samtidig gode minner!
Vi er så takknemlig for de 5 ukene vi fikk sammen med Isaken vår!

Idag markerer vi dagen med pølsefest sammen med familien.
På grava vaier det en gassballong og Storesøster har laget en lykt med masse fine engler på med et lys som brenner så fint.
I tillegg er det kranser fra både mormor/morfar, tante/onkel/Amalie og mamma/pappa/Silje.

Her hjemme brenner et kjempefint blått lys, der det er skrevet på Isak, 1 år som Storesøster har ordnet på lysstøperi på Namsos.

Livet er rart, og idag kjenner vi virkelig på alle slags følelser.
Tristhet og tomhet over den gutten som vi savner så mye,
samtidig som vi gleder oss over prinsessa som turner i magen.
Og ikke minst har vi en stolt Storesøster som skal være hos oss i jula, og som er så spent på både julegaver, julefeiring og en ny søster som er ventet i midten av januar.
Men som samtidig ikke kan få oppfylt det største ønsket sitt, nemlig det å få feira burdag og jul sammen med Isaken sin.

Vi har en digital fotoramme, med bilder og litt film av Isaken vår.
Hver gang jeg kikker på den, kjenner jeg tårene komme og klumpen i halsen.
Vi er så stolte av Verdens Tøffeste Isak - og håper han ser og kjenner kjærligheten vi så gjerne skulle ha gitt han her!

Det har tikket inn noen sms'er i løpet av dagen, noe vi setter stor pris på.
Men skuffelsen over Svigerfamilien tror jeg er vanskelig å svelge for Stig sin del. Ikke en lyd, og det er veldig trist.
Silje kommenterte det faktisk ikveld, at det var rart at ikke noen hadde ringt på mobilen til pappa? Jepp, det er rart....og skuffende. Men samtidig kom det kanskje ikke som noen overraskelse, men tror Stig hadde håpa i det lengste at de skulle glimte til....bare en eneste gang liksom...






Pappa og Mamma på grava til Isak idag, med masse tente lys og gassballong.

Vi skulle så gjerne hatt 1-åringen her sammen med oss, og feira vår første ordentlige jul sammen som en familie på 4!

Nydelig sang

For noen uker siden var vi på samling med foreninga et barn for lite.
Der møtte vi engleforeldre, som har mista barn i alle aldre av ulike grunner.
Det var en lærerrik helg, men samtidig slitsomt.
Flere sterke historier og ikke minst mange flotte mennesker!

På søndag var det en pappa som har mista jenta si, som sang denne sangen:
http://www.youtube.com/watch?v=7iwXVaw1eu8

Det var ikke få tårer som rant i forsamlingen akkurat da...

Dagens dikt


To store øyne blå så på meg og sa:
Gled deg nå, mamman min - smil og vær glad!
Jeg kan ikke være der, men du må leve nå.
Gjem meg så i hjertet ditt og prøv å forstå!
Jeg blir aldri borte, det tillater du aldri.
Smil for meg, le for meg og lev for meg!

Advent



Selv om vi ikke har helt den store julestemningen, må vi pynte til advent.

Vi er inne i en litt spesiell tid, der vi kjenner både sorg og glede.
Savn og sorg etter han vi mista så altfor tidlig, og en glede over hun som turner rundt i magen.
Tankene faller på tiden ifjor, der vi gleda oss så veldig til Isaken skulle komme. Det var en forholdsvis bekymringsfri tid, der fokuset var å få en frisk og fin gutt hjem til jul.
Vi lever i en boble akkurat nå, energien er litt borte. Vi gjør det vi må, men den store gleden og entusiasmen mangler.
Normalt sett er dette årets beste måned, der både Stig og jeg feirer bursdag og i tillegg er det jul.
Men i år blir det nok en stille feiring, der det blir satt av litt tid til ettertanke...

Årets julekalender

Vi følger tradisjonen og har selfølgelig en pakkekalender i år oxo.
12 pakker til hver, stooor spenning annenhver dag! ;)
I tillegg har Stig 2(!!) sjokoladekalendere.

En dag med Amalie



Prinsessa til tante er ei ordentlig go' pie, stort sett bestandig i godt humør.

Vi storkosa oss med leking, spising og masse kosing.


Farsdag

Det er på slike dager, vi merker at vi er en for lite i familien vår.

Idag skulle vi har markert farsdag, sammen med Silje & Isak.
Silje var veldig opptatt av at vi måtte ordne noe til pappa, som skulle være fra henne, Isak og lille Pernille.
Og når hun skulle lage kort igår, ble det noen tårer da hun måtte signere for Isaken. Og enda verre ble det når Farmor og tante ikke huska å nevne Isak under gaveleveringa. Hun har tydeligvis Isak med seg i hjertet sitt, og han skal inkluderes når det er naturlig.
Og for henne er det viktig at Isak blir nevnt, både på dager som idag og når man teller opp hvor mange som har bursdag før jul, og ikke minst når det er snakk om hvor mange søsken hun har. Ikke alle tenker over det, men for ei på 10 år er det tøft når Isaken blir utelatt.

Vi hadde en koslig stund på loftet igår, mens de andre satt nede på stua. Hun lagde et kjempefint kort til pappa, gråt noen tårer og snakka om hvor mye hun savna Isaken vår.
Hun har nok mange tanker, men vet ikke helt hvordan hun skal snakke om det bestandig.
Det er nok ikke enkelt å være "lita", og forholde seg til sorg over Isak - samtidig som hun gleder seg over det å bli storesøster igjen. Hun er veldig flink til å kose med magen og prate med Pernille. Men samtidig er hun litt tilbakeholden på det å snakke om fremtiden med ei lita søster, tror ikke hun helt tør å slippe løs gleden før alt er over og vi har lillesøster trygt og godt her hjemme.

Det har vært en farsdag med mange følelser og en tomhet, spesielt for pappa. Han ble rørt når Silje overrakte kortet idag tidlig. Særlig når han leste at det var fra alle 3 ungene, inkl. Isak.
Og gaven var en julekonsert med Nidaros guttekor i Nidarosdomen, tror det blir en fin opplevelse.

Allhelgens dag...

...og vi har vært ute hos Isak, tent lys og ordna litt rundt steinen.
Vi har bestemt oss for å bestille en bedkant til neste vår.
Ønsker å få gravert inn hånd- og fotavtrykket til Isak - hvis plass blir det et lite dikt i tillegg.
Vi har sett forskjellige eks. på dette, og det blir så personlig og fint.

Her hjemme brenner vi masse levende lys, og i ovnen står det ei ribbe.
Vi har drømt om ribbemiddag i ukesvis, så det skal bli deilig!
...en liten smaksprøve på jula...

Snart helg...

Det er fredag, og jeg har fri.

Og jeg har benyttet fridagen til litt huslige aktiviteter.
Nå ser huset ganske bra ut igjen, og nå håper jeg det varer ei stund.

Midt i støvtørkinga ringte legen vår på sykehuset, og jeg fikk svar på endel prøver jeg tok i forrige uke. Bl.a er blodsukkeret litt for høyt (igjen!!), så jeg må måle blodsukker før og etter måltid.
Ikke akkurat overraskende, ettersom det samme skjedde sist svangerskap oxo.
Men blir litt oppgitt, ettersom jeg faktisk har vært veldig bevisst på sukker og hva jeg putter i meg de siste månedene. Synes jeg har vært flink, men kroppen er ikke til å stole på bestandig. :(

I løpet av samtalen kom vi inn på form, både fysisk og psykisk. Og det skulle ikke mer til før tårene kom, jeg er utrolig følsom for tiden. Fysisk er jo ting helt greit, men verre psykisk. Jeg får ikke sove ordentlig, noe som går utover overskudd og humør på dagtid. Mange tanker og følelser som svirrer i hodet for tiden.
Legen prøvde så godt hun kunne å komme med gode råd, og mener jeg bør gå over i 100% sykemelding snart. Men samtidig er hun redd det blir enda mer tid til bekymringer, hvis jeg skal gå hjemme hver dag - noe jeg er helt enig i. Så vi ble enige om å ta en uke om gangen, og se hva som skjer. Uansett er det bare noen uker igjen til det blir sykemelding, pga risikosvangerskap. Vi får bare se hva som skjer fremover...

Babyboom...

Vi fikk 2 koslige sms'er idag tidlig, to jenter i vennekretsen er født - med kun minutter imellom!

Den ene jenta blir nok Pernille's fremtidige lekevenninne, da foreldrene bor noen minutter gange herfra - og vi treffes ganske ofte.
Snakka med den nybakte mor i ettermiddag, hun er i fin form - etter en fødsel som var over på 4 timer!
Vi fikk invitasjon til å komme for å besøke de på barselshotellet, så vi skal ned å se på vidunderet i morgen ettermiddag. :)

Da skal vi uansett ned på sykehuset, har time til psykolog. Det skal bli godt, føler vi har behov for å prate litt. Jeg er veldig opp og ned for tiden, sliter med årstiden og minnene fra høsten ifjor. Høsten som gikk med til oppussing og klargjøring av hus til Isaken skulle komme til oss.
Ting gikk ikke helt som vi tenkte, og jeg tør ikke helt å tenke at det skal gjøre det denne gangen heller...

Savn...


To pene øyne
Et lite smil
Et varmt lite hjerte
Et altfor kort liv
Det første ord ble aldri sagt
Det første skritt ble aldri tatt
Du fikk ikke tid til å bli stor - men små føtter setter også spor.

Sorte dager...

Et liv kan ha lyse dager
og mange slags dager er grå
mens det er i sorte dager
at livet befinner seg nå

Du må ikke tro du kan trøste
dertil er sorgen for stor
men gi meg no'n lyse minutter hvor smilet og latteren bor

Du må ikke tro du kan lindre
ingenting lindrer mitt sår
men ta meg med, midt i sorgen
dit hverdagen fortsatt rår

Du må ikke tro alt er over
selv om jeg smiler og ler
for døgnet har mange minutter
og timer som ingen ser

Hvor er overskuddet?

Nå har jeg vært utrolig slapp og energiløs lenge.
Etter å ha prata litt med legen, starta jeg med diverse vitaminer for noen måneder siden.
Men merker ingen endring...

En ting er jo at jeg blir veldig tiltaksløs, men det verste er den psykiske delen.
Blir så fort deppa og har utrolig lett for å ta meg nær av ting. (noe hormonelt ifb svangerskap kommer nok inn her oxo)
Det er ganske slitsomt å føle seg nedfor over lengre tid, og særlig nå som "alle" forventer at ting skal være positivt mtp. spiren i magen.
Fikk en kommentar en dag nylig som satte meg litt ut; så fint å høre at dere er på gang igjen, da er vel det verste over nå da? Dere tenker kanskje ikke så mye på Isak og det som skjedde lenger?

Ehh...man blir litt satt ut og får ikke frem så mye der og da. Men derimot fikk Stig en skikkelig lang tale når jeg kom hjem! ;)

Må prøve å komme meg litt ovenpå igjen, vil så gjerne - men det er tungt!

Go'pia vårres del 2

Her er hun på besøk hos farmor & farfar.
De har kjøpt en stol med hjul, som hun freser rundt med på gulvet!
-stor lykke!!


Er det rart tante & onkel er stolte av pia, hun er bare så herlig!

Shopping

Her er noe av det vi har kjøpt til Pernille...til nå... ;)


















Mine tanker idag

går til Dorthe, Allan & Didrik
som mista lille Embla så altfor tidlig!

Jeg håper og tror at Isaken vår passer godt på henne.

I magen bor...

det visst en liten søster.
Jeg synes det er rart, trodde magen min var forbeholdt en gutt jeg?
En helt spesiell en, men sånn er det vel ikke...
Pappa'n gleder seg veldig, og klarte å snu om fra guttetanker til prinsessetanker på 1 sekund.
Jeg trenger nok litt mere tid...

Men når jeg får summet meg litt, og kjenner på sparkene hennes - så føler jeg kjærlighet!
Tenk, jeg skal bli mamma til ei prinsesse som heter Pernille!
Verdens heldigste lillesøster, som har Verdens tøffeste englebror som passer godt på henne allerede nå.
Og vi er takknemlige for å kunne oppleve denne gode følelsen igjen!

Et minne...

Denne sangen av Bjørn Eidsvåg, var pappas siste hilsen til Isak i minnestunden vi hadde:

ingenting blir noen gang som før
og før kommer aldri mer igjen
mørket rår når endog håpet dør
sorgen er en dyster følgesvenn
livet er så sårbart og så skjørt
før det står i blomst kan det vær over
historier om undere har vi hørt:trassig liv som trosser alle lover
men ikke denne gang - ikke nå
vi så livet reise seg og gå

gi ham evig hvile, herre, hold lyset høyt så han finner veien hjem
gi ham evig hvile, herre, og må evig lys skinne på han.

det gikk sin vei og vi så ikke hvor
det kjempet som besatt før det forsvant
med fordervelse og sorg i sine spor
ga selve livet tapt og døden vant
nå sørge det krumbøyd og forlatt
det liker ikke tape noe slag
det hegner og et frø - en glo - en skatt
og skal igjen stå rakrygget en dag
om ikke denne gang - ikke nå
så skal det atter reise seg og stå

gi ham evig hvile, herre, hold lyset høyt så han finner veien hjem
gi ham evig hvile, herre, og må evig lys skinne på han

Høst hos Isak

Idag har vi vært ute hos Isak.

Vi har bytta ut sommerblomster med høstblomst, fylt på med bark og gjort klar for høsten.

Isak har fått seg en ny kompis - en liten pirat! :)






Her er noen glimt fra stua vår, begynner å bli bra nå altså!












Go'pia vårres


Amalie runder snart 9 måneder, og utviklingen går i rakettfart!

Hun åler seg avgårde på gulvet, utforsker verden og tøyer litt grenser på hva som er lov og ikke. :) Hvis noe ikke er lov, tar hun frem sjarmør-gliset og prøver igjen...som regel uten hell. Veldig glad i å prate, akkurat som mormor, farmor og tante...;)

Er det rart vi er stolte??

Vi prøver igjen...

Nå er vi tilbake i hverdagen igjen, med alt det fører med seg.
Stig jobber 100%, mens jeg prøver 50%.
Regner med jeg fortsetter sånn, frem til full sykemelding i okt/nov.
Legen vår på sykehuset har gitt beskjed om at fra uke 30, blir det 100% sykemelding.

Lille Spire har nå passert 18 uker, og det nærmer seg ordinær ultralyd.
Vi er veldig spente, ikke minst på hvilket kjønn det er.
Vi ønsker jo oss så veldig en gutt, men alt av spådommer viser jente.
Selfølgelig blir vi glade hvis det blir jente oxo, men alle har vel et 1. ønske...

Ellers ser oppussing av stue ferdig, bilder kommer!
Nå er det bare bytte av dører i 1. og 2. etasje som står igjen, så er det slutt på oppussing på lang, lang tid!
Stig har gjort en kjempejobb!!
Og vi er kjempefornøyd med det "nye" huset vårt!

Blogg-pause

Har vært sløv her på bloggen i sommer. Beklager til de som stadig purrer om oppdateringer...
Forhåpentligvis blir det mer tid til dette når høsten kommer.

Formen er fortsatt bra, og lille Spire er i full aktivitet i magen.
Psykisk er det litt opp og ned, men med litt hjelp skal vi nok komme oss i mål!
Kommer sterkere tilbake!

Fortsatt god sommer!

Isak skal bli storebror!

Ny spire på gang med termin i januar.

Nå er familie informert, og jeg kan legge ut nyheten på nett!
Mange følelser/tanker om det å være gravid igjen, og det blir nok en lang vei å gå.
Men vi tenker positivt og håper at denne gangen er det vår tur!

FERIE

Nå er det feriestemning her på Moltmyra - herlig!
Kofferten er klar til å fylles med tynne og lyse sommerklær, i morgen reiser vi til Bulgaria!
Silje er rimelig spent, og det er vi voksne oxo! ;)