Jeg er medlem i ei "syforening", med 5 barndomsvenninner som har hengt sammen siden barneskolen. Vi møtes en gang i måneden, hjemme hos hverandre. Da er det god mat & drikke, masse prat & latter. Noen ganger diskuterer vi rimelig heftig, men bestandig med et glimt i øyet. Noen har jeg knapt kontakt med imellom treffene, mens andre kan jeg godt ringe/treffe utenom foreninga. Jeg har merket at jeg kanskje ikke er like involvert lenger, og det kan ha mange ulike årsaker. Men særlig etter at vi mistet Isak, gikk det vel egentlig opp for meg hvem som faktisk er gode venninner og de som er venninner - vanskelig å forklare. Men uansett, så er det koslig å treffes. Oppdatere seg litt med hva som skjer med familieliv, jobb, interesser osv.
Det blir mest overfladiske tema for min del, ikke alt jeg ønsker å dele med alle.
Nå har det dukket opp en forespørsel, ei som er oppvokst med oss - har flyttet tilbake til byen med familien etter ha bodd utenbys i 15 år. Hun vil gjerne være med i syforeninga vår, og jeg må innrømme jeg har vært litt i to tanker. Hun har god kontakt med ei, mens med resten av oss er det kun overfladisk kontakt via Facebook. Jeg har møtt henne en gang i løpet av de 15 årene, og føler ikke noe voldsomt behov for å ha mere kontakt. Vi har aldri vært venninner, og vi har ikke helt kjemi.
Jeg har sagt hva jeg mener, men bøyer meg selfølgelig for flertallet hvis de andre mener at hun skal være med. Det har aldri blitt noe ordentlig sak utav det, før det igår kom en sms om at 2 stk hadde prata sammen - og invitert den nyankomne med på forening neste måned.
Jeg vil ikke lage noe oppstyr rundt det, men det får meg til å tenke litt på hvordan det blir fremover. Ikke det at jeg skal kutte ut treffet en gang pr. måned, men jeg tenker litt mer langsiktig. For meg har det vært naturlig å invitere hele syforeninga i både bryllup, runde bursdager og ting som er verdt å feire/ta et glass rødvin for.
Men kjenner at det ikke blir like naturlig lenger, kanskje inviteres de som jeg har mest kontakt med - hvordan vil det bli tatt i mot av gjengen?
Så begynner jeg å tenke at det kanskje er jeg som er veldig sær og lite sosial som tenker sånn? Alle har jo godt av å få utvidet vennekretsen sin, og få litt frisk pust inn i det samme gamle...
Jeg hadde helt sikkert satt pris på å få kommet inn i en gjeng med kjente, hvis jeg skulle ha etablert meg på gamle trakter igjen.
Noen som har synspunkter?
3 kommentarer:
Hun kan jo ha forandret seg på 15 år
Ja, jeg må presisere at det ikke nødvendigvis er noe "galt" med den nyankomne altså. Det er liksom mer det at vi er en fast gjeng, som har vært med hverandre i opp- og nedturer. Og jeg kjenner jeg ikke er helt klar for å involvere flere i den settingen...hvis du skjønner? Det er en trygg gruppe, med folk som kjenner meg på godt&vondt.
Vi får bare gjøre det beste utav det, og jeg tviler ikke på at det blir trivelige syforeninger utover høsten&vinteren med nytt fjes og nye synspunkter.
Jeg skjønner absolutt hva du mener :)
Og jeg håper det går seg til for dere og at du fremdeles liker syforeningen
Legg inn en kommentar